Hvordan takle sinne

Sinne er en naturlig mekanisme for å takle stress. Imidlertid kan overdreven sinne eller problemer med å kontrollere sin sinne være tegn på en underliggende psykisk lidelse og kan påvirke ens sosiale eller profesjonelle liv negativt. Å lære å takle sinne på en ansvarlig og konstruktiv måte kan forbedre vennskap, familieforhold og arbeidsforhold drastisk, samt redusere stress som kan føre til andre fysiske helseproblemer.

Metode en av 4: Identifisere kildene til sinne

en Vær oppmerksom på at du blir sint. For mange mennesker som arbeider med sinne-problemer, går det ofte tapt for den enkelte at de er for raske til å bli sinte eller uttrykke seg med sinne i situasjoner som ikke krever det. Så det kan være nyttig å lytte til andres meninger om oppførselen din, da det ofte er lettere for noen andre å identifisere når du blir sint enn det er å måle dine egne manifestasjoner av sinne. Det første trinnet i å løse et sinneproblem er å innse at du har en.
- Sammen med å lære å kjenne igjen når du blir sint, kan du lære å kjenne igjen når sinne utvikler seg. Du vil kanskje legge merke til at sinne ditt går gjennom stadier fra irritasjon til frustrasjon til sinne til raseri.
2 Identifiser de fysiske manifestasjonene av sinne. Sinne manifesterer seg på mange måter, men ledsages også av en håndfull fysiske endringer i kroppen din som kan hjelpe deg å vite når du blir sint. Noen fysiske tegn på sinne er:
- En økning i blodtrykk og puls.
- Generell rødhet i ansiktet, eller en varm følelse i nakke / ansiktsområdet.
- Knytter kjeve eller sliper tennene.
- Den raske begynnelsen av hodepine eller magesmerter.
- En økning i svette, spesielt håndflatene.
- Risting eller skjelving.
- Svimmelhet.
3 Identifiser de emosjonelle manifestasjonene av sinne. Følelsesmessige markører indikerer også begynnelsen av sinne hos et individ. Noen av de følelsesmessige tegnene å se etter er:
- Føler at du vil komme vekk fra situasjonen.
- Føler meg irritert, trist eller deprimert.
- Føler seg skyldig, ergerlig eller engstelig.
- Føler at du kanskje trenger å slå ut verbalt eller fysisk.
4 Identifiser endringer i atferdsmønsteret ditt. Sinne ledsages også av en håndfull endringer i ens atferdsmønster. Noen atferdsendringer å passe på er:
- Gni hodet ditt for mye.
- Cupping neve med den andre hånden.
- Pacing.
- Å engasjere seg i ondskapsfull sarkasme.
- Et plutselig tap av sans for humor
- Handler på en åpenbart voldelig eller slitende måte.
- Trang til en drink, en røyk eller et annet stoff som slapper av deg.
- En plutselig heving av stemmen din eller begynner å rope, skrike eller gråte.
5 Still spørsmål om sinne. Siden sinne ofte er et første svar på en stressende situasjon for mennesker med sinnehåndteringsproblemer, er det ofte nyttig for deg å spørre deg selv: 'Hvorfor er jeg sint?' Mange ganger vil du oppdage at en situasjon der du har uttrykt sinne som en første reaksjon, ikke krever et sint svar, og når du har undersøkt situasjonen nøye, vil du innse at sinne ikke hjelper situasjonen eller gir noen reell løsning .
6 Undersøk muligheten for kontrollproblemer. Mange ganger har mennesker med sinnehåndteringsproblemer ikke et problem med sinne, men heller mangel på kontroll. Det er unektelig stressende å måtte takle en situasjon som du har liten eller ingen kontroll over. Imidlertid vil sinte reaksjoner ikke endre innflytelsesnivået du har på en situasjon, og kan oftere forverre stressnivået som er pålagt slike situasjoner - noe som fører til større sinne.
7 Undersøk muligheten for andre psykiske lidelser. Overveldende følelser av sinne i situasjoner som ikke krever det, kan ofte være tegn på en underliggende psykologisk eller psykiatrisk lidelse. Bipolar lidelse, schizofreni og dissosiativ identitetsforstyrrelse er bare noen få psykologiske tilstander som kan føre til at man reagerer med sinne. Disse forholdene kan håndteres med medisinsk eller profesjonell hjelp og er årsak til å se lege eller terapeut.
- Det er viktig å merke seg at disse forholdene er relativt sjeldne, og berører bare rundt 43 millioner mennesker i USA, eller omtrent 18% av den totale befolkningen. Mens du vurderer muligheten for en psykisk lidelse er relevant for å kontrollere sinne, er det langt mer sannsynlig at du har sinnehåndteringsproblemer i stedet for en psykiatrisk lidelse.
- Husk også at assosiativ identitetsforstyrrelse og schizofreni vanligvis manifesterer seg på langt mer alvorlige måter enn enkle sinneutbrudd.
8 Forstå at miljøet ditt er innflytelsesrikt. Problemer med sinnehåndtering kan være et resultat av miljøet ditt. Men før du kan fjerne deg fra situasjoner som gjør deg sint, må du være oppmerksom på miljøfaktorene som utløser sinne og vite at andres svar på sinne ofte kan føre til at du blir enda sintere.
9 Få litt perspektiv. Når du først er klar over at du har et problem med sinnehåndtering, kan du se tilbake på situasjoner der du har svart på stress med sinne. Lettet stresset ditt når du blir sint utad? Løste svaret med sinne den faktiske kilden til eller løste problemet som gjorde deg sint? For velbalanserte og jordede individer er svarene på disse spørsmålene vanligvis 'Nei'. Hvis du trekker deg tilbake et øyeblikk og får litt perspektiv, bør du se at sinne ditt ikke løste noe. Det lyktes ikke å avlaste deg fra dine stressende følelser, og situasjonen som gjorde deg sint i utgangspunktet løses sjelden med sinne. Når dette er tilfelle, kan du kanskje erstatte en annen reaksjon med sinne du er vant til å formidle. Annonse

Metode 2 av 4: Dyrke mestringsmekanismer for å håndtere sinne

en Forsink reaksjonene dine. Som nevnt ovenfor stoler folk med sinne ofte på sinne som en første reaksjon på enhver kilde til stress eller frustrasjon. En nyttig metode for å kontrollere eller takle sinneet ditt kan bevisst forsinke enhver reaksjon du har på en situasjon. Denne forsinkelsen vil gi deg tid til å komponere deg selv før du ytre uttrykker sinne mot de rundt deg.
- Mange bruker en metode for å telle til ti før de reagerer på en stressende situasjon for å sikre at de har hatt tid til å behandle den informasjonen de nettopp har møtt, og kan gi et passende eller målt svar.
2 Lindre kildene til sinne midlertidig. Hvis du akkurat nå innser at du blir sint for raskt eller for ofte, er det en god sjanse for at du ikke er en naturlig sint person, men bare takler en situasjon som gjør deg sint midlertidig. Hvis du tar en ferie eller personlig fri kan det bidra til å senke det generelle stressnivået. Når du har tatt denne midlertidige permisjonen, kan du ofte komme tilbake til situasjonen som gjør deg sint på et nytt syn og et større grad av ro. Dette skal bidra til å dempe sinneuttrykkene dine.
3 Identifiser og unngå utløsere av sinne. Noen ganger reagerer en person som ofte blir sint på konsekvent frustrerende sosiale eller profesjonelle interaksjoner. For eksempel kan du være sint mye av tiden fordi du jobber i en stressfylt situasjon eller har omgitt deg med mennesker hvis synspunkter, meninger eller handlinger gjør deg sint. Hvis dette er tilfelle for deg, kan det være nyttig å vite at du ikke er en sint person, men villig har satt deg selv i situasjoner som gjør deg sint. Folk er forskjellige og de har forskjellige terskler for toleranse under forskjellige omstendigheter. Hvis du jobber i en høyt stressjobb og konsekvent er sint som et resultat, kan det være gunstig å finne en annen arbeidslinje. Hvis du hele tiden er opprørt eller sint på måten vennene dine og familien oppfører seg eller gir mening til, kan det være på tide å skille deg fra disse menneskene og omgi deg med mennesker som oppfører seg eller tenker på en måte som virker mer passende eller velsmakende for deg.
4 Tenk positivt. En viktig metode for å takle sinne er å innse at det er mer å leve enn å uttrykke misnøyen med frustrerende situasjoner hele tiden. Livet ditt bør være en jakt etter lykke. Når du begynner å bli lei deg, ta trøst i de tingene som gjør deg virkelig lykkelig.
5 Se deg selv gjennom andres øyne. En nyttig mekanisme for å takle sinneet ditt er å reflektere over hvordan du ville takle din egen reaksjon hvis du var noen annen ved å sette deg i skoene til den personen som måtte reagere på din sinte utbrudd. Du skjønner kanskje at svaret ditt ikke var passende, og at du kanskje ønsket å håndtere situasjonen mer positivt.
6 Tren eller gjør yoga. Det kan hende at det å engasjere seg i fysiske aktiviteter, som løping, tennis eller yoga, kan bidra til å lindre frekvensen og nivået av sinne du føler i sosiale og profesjonelle omgivelser. Å bruke energien din på andre måter regelmessig, kan gjøre deg mindre utsatt for sinte eller ettertrykkelige utbrudd.
7 Åpne bedre kommunikasjonslinjer. Noen ganger kan det bli resultatet av uopphørlig feilkommunikasjon med andre å bli sint. Hvis du jobber med å dyrke bedre kommunikasjonsteknikker, kan du oppleve at det daglige samspillet med andre er mindre frustrerende, noe som fører til færre sinneutbrudd.
8 Øv på meditasjon. Meditasjon har vist seg å ha positive kortsiktige effekter på emosjonell prosessering. I tillegg til å ha en effekt på fysisk avslapning og en følelse av fred, har en Harvard-studie vist at oppmerksom meditasjon økte tettheten av grå materie i områder av hjernen relatert til læring, hukommelse, selvbevissthet, medfølelse og introspeksjon.
9 Bruk humor til å diffuse anspente situasjoner. Hvis du befinner deg i en situasjon som er frustrerende, kan du prøve å bruke dum humor for å lette stemningen. Å lage morsomme eller lyse vitser kan redusere spenningsnivåene dine, så vel som spenningsnivåene til de rundt deg, noe som gjør dine sosiale interaksjoner mye mindre sannsynlig å eskalere til et punkt der du føler behov for å bli sint. Annonse

Metode 3 av 4: Deltar i Anger Management Classes

en Vær oppmerksom på at noen mennesker trenger hjelp til å kontrollere sinne. Hvis enkle mestringsmekanismer viser seg ineffektive når det gjelder å håndtere dine følelser av sinne og ikke klarer å hindre deg i å reagere sint, kan det hende at problemet ikke er noe du kan fikse på egenhånd. En mengde bøker og nettsteder gir teknikker for å kontrollere sinne, men det kan hende at du trenger ekstra ansikt til ansikt når det gjelder å takle sinne.
2 Finn lokale sinnehåndteringsgrupper. Sinnehåndtering er ikke et problem som du alene lider av. Det er sannsynligvis mange grupper i ditt område som kan gi deg støtte til å takle sinneproblemene dine. Undersøk og identifiser hvilke typer grupper du føler vil være den mest fordelaktige for deg. Noen ganger er disse gruppene sammensatt av vanlige mennesker som deg selv som har problemer med å kontrollere sinne. Andre ledes av lisensierte fagpersoner. Noen av gruppene er gratis og åpne for publikum, mens andre er avgiftsbaserte og eksklusive for visse medlemmer av samfunnet. Finn en gruppe som er riktig for deg. Å søke på nettet, konsultere en lege eller spørre en venn eller kollega som har hatt lignende problemer, er alle gode måter å hjelpe deg med å identifisere legitime ressursressurser i ditt område.
3 Delta på økter for sinnehåndtering. Å komme sammen med individer som lider av de samme problemene med å håndtere sinne som du, vil gi deg håndgripelige metoder for å takle sinne. Disse gruppene kan også gi deg et trygt sted for å uttrykke sinnefølelse i et nærende og forståelsesfullt miljø. Til slutt kan støtten til en gruppe hjelpe deg med å utforme og holde deg til en sinnehåndteringsrutine eller plan. Sinnehåndteringsøkter gir spesifikke teknikker eller tenkemåter som hjelper deg med å minimere og kontrollere sinne. Mens bøker og online ressurser gir generelle løsninger for sinnehåndtering, kan disse øktene hjelpe deg med å utvikle og skreddersy en sinnehåndteringsrutine som er spesifikk for dine behov.
4 Fortsett å delta i støttegrupper. Selv etter at du har sett noen forbedringer i håndteringen av sinneproblemer, er det mulig å komme tilbake og falle tilbake til negative oppførsels- eller tenkemønstre. Det er derfor det er viktig å delta på sinnehåndteringskurs regelmessig, selv etter at du har begynt å bruke metoder for å kontrollere sinne.
- Det er ingen etablert tidsramme for å avslutte dine sinnehåndteringssesjoner. Selv om det kan være et poeng når du føler at du ikke trenger dem lenger, bør du la en utdannet fagperson fortelle når det er trygt å slutte å delta.
5 Øv på det du har lært i dine sinnehåndteringsøkter. Sinnehåndteringsklasser, grupper eller økter gir deg rammene for å håndtere stress i ditt daglige liv. Det er opp til deg å sette disse teoretiske metodene i praksis. Bruk teknikkene du har tilegnet deg i sinnehåndtering i situasjoner i det virkelige liv, og mål sluttresultatene ved å bruke disse teknikkene. Når du vet hvordan disse teknikkene fungerer eller ikke fungerer for deg i virkelige situasjoner, kan sinnehåndteringsøkter hjelpe deg med å finne alternative løsninger eller forsterke teknikkene som fungerer. Så vær forberedt på å ta i bruk det du har lært og rapportere resultatene i dine sinnehåndteringsøkter for å oppnå det mest gunstige resultatet.
6 Hjelp andre med deres problemer. Sinnehåndteringskurs er ikke bare for deg. Du kan oppdage at du, etter å ha gått på disse klassene eller gruppene en stund, er i stand til å hjelpe de menneskene med lignende problemer. Ikke bare hjelper dette de andre individene i gruppen din, men vil også gi litt perspektiv til dine egne problemer med sinnehåndtering. Annonse

Metode 4 av 4: Bruk av terapi til å håndtere underliggende problemer

en Forstå når terapi er nødvendig. Hvis du vurderer terapi med en lisensiert fagperson for å takle dine sinnehåndteringsproblemer, er det sannsynlig at du har prøvd noen andre måter å håndtere sinne på. Du må vite når individuelle mestringsmekanismer eller gruppesesjoner ikke er effektive og søke hjelp fra en respektert terapeut.
2 Forskningsterapeuter i ditt område. Terapeuter, som andre innen medisinsk fagpersonell, fokuserer på ulike spesialiseringsområder. Mens en generell terapeut som vil tillate deg å snakke ut problemene dine, kan være nyttig, er det viktig å identifisere terapeuter som har erfaring i behandling av sinnehåndteringsproblemer. Det er også viktig å veterinærlegge legitimasjon og klienttilfredshet hos terapeutene i ditt område for å sikre at terapeuten du velger er den rette for deg.
3 Sett av ressurser og tid til terapi. Terapi med en lisensiert profesjonell er ofte en pågående prosess som kan vare i mange år eller til og med en levetid. Forsikre deg om at du har regnskapsført pengene og tiden det tar å bruke til terapi. Som mange problemer som krever en terapeut, kan problemet ditt aldri forsvinne, men du kan klare det.
- Vær også oppmerksom på at det finnes lokale, statlige og nasjonale ressurser for å motvirke kostnadene ved terapi for de som trenger det, men ikke har råd til det. Ta kontakt med din statlige avdeling for helse og menneskelige tjenester for å se hvilke ressurser som finnes for å motvirke kostnadene ved terapi.
4 Vær åpen for ulike forklaringer på hvorfor du er sint. Når du oppsøker en lisensiert terapeut, vær forberedt på å håndtere noen ubehagelige episoder i livet ditt og vær åpen for terapeutens forklaring på problemet ditt. Du kan oppleve at du lærte upassende mekanismer for å takle sinne når du var barn, eller at du lider av underliggende psykisk lidelse som forårsaker sinneuttrykk. Det er viktig når du møter en terapeut at du er åpen og godtar forklaringene de kan gi deg. Du vil ikke kaste bort tiden og pengene dine på å se en terapeut om hjelp bare fordi du ikke var villig til å engasjere deg eller fortelle ham / henne hele sannheten.
5 Følg terapeutens instruksjoner og behandlinger. Etter å ha møtt en terapeut i noen tid, kan han eller hun bestemme at du må følge visse fremgangsmåter eller metoder for å kontrollere sinne. Du må følge opp med terapeutens forslag for å sikre at terapien er så gunstig som mulig. Videre kan du oppdage at du trenger visse medisiner hvis kilden til sinne er en underliggende psykisk lidelse. Hvis dette er tilfelle, ta alle medisiner slik de er foreskrevet, og ikke avvik fra doseringsplanene.
- Vær igjen oppmerksom på at disse forholdene er relativt sjeldne blant befolkningen generelt.
- Et av de største problemene for personer med psykiske lidelser er at de begynner å føle seg 'bedre' eller 'ok' etter å ha tatt den foreskrevne medisinen. Dette får dem igjen til å tro at de ikke lenger trenger den foreskrevne medisinen, og de slutter å ta den. Under disse omstendighetene kan symptomene på den psykiske lidelsen bli drastisk verre uten at den rammede personen er klar over det.
- Selvfølgelig er du alltid fri til å oppsøke en annen mening eller slutte å ta medisiner som du ikke føler er effektiv eller riktig for deg. Det er ditt valg, men vær klar over de potensielle konsekvensene.
Annonse

Samfunnsspørsmål og svar

Søk Legg til nytt spørsmål Still et spørsmål 200 tegn igjen Inkluder e-postadressen din for å få en melding når dette spørsmålet blir besvart. Sende inn
Annonse