Den spanske treneren og to ganger French Open-semifinalisten var med på å starte den nåværende amerikanske pro-tennis-renessansen. Nå håper han at arven ikke er i fare.
© GC-bilder
«Livet er bra,» sier Jose Higueras, og høres frisk og hjertelig ut, fra hjemmet sitt i Palm Springs.
Riktignok blir ørkenen i disse delene varmere for hver dag. Temperaturen nådde 100 for første gang tidligere denne måneden, og den går bare høyere derfra. Noe som betyr at Higueras, 70 og stort sett pensjonert, drar nordover til sitt sted i Idaho til sommeren. Higueras er en høyt respektert tennisliver som spilte for hjemlandet Spania i 16 år og trente i sitt adopterte USA enda lenger.
'Jeg er en frustrert cowboy,' sier han med en latter.
Likevel høres han ikke mindre lidenskapelig opptatt av tennis ut enn noen gang. Som de fleste fans, stiller Higueras inn for å se sin unge landsmann Carlos Alcaraz rive opp konkurrentene så ofte han kan. Higueras ble født i Diezma, Spania, en tre timers kjøretur vestover fra Alcarazs hjemregion Murcia.
'Jeg tror han er et monster,' sier Higueras om Alcaraz, på den snilleste måten. «Han hever tennis med måten han spiller på, og hvor positiv og entusiastisk han er. Tennis kommer til å dra nytte av ham.»
Målet mitt var alltid det samme: Spilleren må bli bedre. Jose Higueras
Det er ingen tvil om at det amerikanske spillet har dratt nytte av Higueras' tilstedeværelse i dette landet de siste 40 årene. Han flyttet til USA på begynnelsen av 1980-tallet, og giftet seg med Donna Bogert, datteren til den fremtidige Palm Springs-ordføreren Frank Bogert.
'Jeg likte hvor uavhengige og positive amerikanere var,' sier Higueras, som var vant til en 'ganske hensynsløs' sportspresse i Spania. «Når jeg tapte og gikk av banen her, ville folk rope: 'Flott kamp, Jose!' Jeg tenkte: 'Disse menneskene er gale!'»
Som så mange andre dyktige trenere, var ikke Higueras den mest begavede spilleren. Han måtte studere spillets mønstre og finne ut motstanderens svakheter for å overleve. En reporter på 70-tallet beskrev tjenesten hans som 'direkt uatletisk', men innrømmet at hans 'stabilitet og nøyaktighet er uhyggelig.'
Higueras' ydmyke begynnelse - han vokste opp i en steinhytte uten strøm - påvirket hans undervisningsfilosofi.
© Getty bilder
racketer tennis
Higueras sier at hans største spillminner kom i Davis Cup for Spania.
'Hver gang jeg representerte landet mitt var noe spesielt,' sier han.
Hans mest tilfredsstillende seier? En 6-2, 6-2, 6-2 demontering av Jimmy Connors i kvartfinalen på Roland Garros i 1982.
'Det var en god følelse,' husker Higueras. 'Han var en bedre spiller enn meg, men spillet mitt passet godt med hans.'
Higueras ble også kort kjent for en kamp som han nektet å fortsette å spille. Overfor Adriano Panatta foran italienerens gale fans i Roma i 1978, ble Higueras buet, hånet – og til slutt boret i benet med en flygende mynt. Den normalt solfylte spanjolen svarte med en valgbevegelse eller to tilbake mot publikum, og stakk til slutt av banen.
'Jeg måtte slutte, ellers ville jeg ha drept noen!' han sa.
Etter hans pensjonisttilværelse i 1986 nøt Higueras en rekke suksesser som trener - med amerikanerne Michael Chang, Jim Courier og Todd Martin, og i 2008 med Roger Federer. Sveitseren hyret inn Higueras under årets leirsving for å hjelpe ham med å prøve å vinne sin første tittel på Roland Garros. Rafael Nadal kastet en skiftenøkkel inn i den planen, men Higueras og Federer holdt sammen lenge nok til å vinne en annen major, US Open, senere samme sesong.
På spørsmål om et minne om tiden med Federer, sier Higueras: 'Jeg ble alltid overrasket over hvor godt han behandlet folk bak kulissene, på hotellet, i bilen,' sier han. 'Det er lett å være hyggelig når folk ser på, men han var sånn når ingen andre var i nærheten.'
Higueras har hjulpet med å trene mange toppspillere i USA – og også Roger Federer.
Da tiden hans med Federer gikk mot slutten, bød en annen stor, og til slutt mer skremmende, mulighet seg. Høsten 2008 ble Higueras ansatt av Patrick McEnroe for å lede USTAs utviklingsprogram for elitespillere.
På den tiden hadde USA fire topp 10-spillere: Venus Williams, Serena Williams, Andy Roddick og James Blake. Men nedfallet var bratt etter det. Det var bare syv amerikanere i menns topp 100, og fire i kvinnene.
Tradisjonelt hadde USTA ikke vært så dypt involvert i spillerutvikling som andre lands forbund. Noe som betydde at Higueras fikk i oppgave å lage en pipeline til proffene for et land på mer enn 300 millioner, i hovedsak fra bunnen av.
'Det var ingen parametere for hva som gjorde et godt program,' sier Higueras. «Ingen kontinuitet eller kultur. Vi bygde en coachingfilosofi og tok den til alle [USTAs] seksjoner.'
Patrick McEnroe, leder for USTA-spillerutvikling fra 2008-14, hyret Higueras (til høyre) for å lage en pipeline til proffene for et land med mer enn 300 millioner, i hovedsak fra bunnen av.
kommer til hbo mars 2019
© 2010 Getty Images
Under Higueras trente spillerutvikling tusenvis av trenere og startet regionale leire over hele landet. Målet var å bygge en så bred base av talenter som mulig og få de beste barna opp i pyramiden. Systemet var både sentralisert og desentralisert: USTA reiste en 0 millioner, 100-baner campus nær Orlando, Florida, samtidig som de samarbeidet med private trenere til juniorspillere og ga dem friheten til å trene der de ville. .
Higueras, som vokste opp i en steinhytte uten strøm, prøvde å innpode en etos av hardt arbeid på alle nivåer. Han brukte bakgrunnen sin som en leirbane for å lære amerikanske spillere, som historisk sett er kjent som ruvende kraftservere, et mer tålmodig, taktisk, fysisk spill. Når det gjelder dedikasjon til saken, prøvde han å gå foran med et godt eksempel.
'Jeg kjørte to millioner miles på fly,' sier Higueras. 'Da vi kom til en klubb, sa folk: 'Trener, jeg kan ikke tro at dere er her.'
Higueras visste at jobben var et tiår langt prosjekt, og det tok seks år før resultatene viste seg. I 2015 feide Tommy Paul, Reilly Opelka og Taylor Fritz guttetitlene på Roland Garros, Wimbledon og US Open. I 2017 spilte Sloane Stephens og Madison Keys i US Open-finalen, mens Coco Gauff var jentenes andreplass. Innen 2020 hadde USA 30 spillere i ATP og WTA Topp 100, dobbelt så mange som nasjonen nr. 2, Russland, og tre ganger så mange som USA hadde 10 år tidligere. Gauff, Fritz, Tiafoe, Paul, Opelka og Jessica Pegula har alle tatt topp 20 eller bedre.
'Vår bekymring var å gi spillerne det de trenger,' sa Higueras. 'Målet mitt var alltid det samme: Spilleren må bli bedre.'
Ved siden av Jay Berger, daværende USTA-sjef for menntennis, ser Higueras på Donald Young på US Open 2015.
© 2015 Getty Images
Nå håper Higueras at arven ikke er i fare. I 2020 foldet USTA sammen Player Development inn i sitt bredere fellesskaps tennisprogram og kuttet 110 jobber på tvers av organisasjonen. Higueras dro kort tid etter. Han bekymrer seg for at med færre trenere og leire å engasjere seg med barn, vil nettet som USTA-rollene ikke vil være på langt nær så bredt, og at færre amerikanske spillere vil bli sendt opp i pro-tour-rørledningen.
'Gode ting kommer til å bli tatt bort,' sier han. 'USA burde ha det bra i fem eller seks år, men et land som dette burde aldri behøve å bekymre seg for å ha topp tennisspillere.'
Higueras er rask til å si at bekymringene hans ikke handler om å ha stjerner for deres egen skyld. Han tror navnespillere driver rekreasjonsspillet, og kan gi et tiltalende bilde for tennis i USA.
tennisgrep for nybegynnere
'Du ser hva Serena og Venus [Williams] gjorde, og nå har du Coco [Gauff], som har denne virkelig fine personligheten, som er relevant for unge mennesker,' sier han.
Skal vi bruke en viss sum penger på å prøve å få en spiller fra Topp 75 inn i Topp 10, eller skal vi bruke dem til å introdusere tennis på flere skoler? Det er en samtale de fleste forbund har. Craig Morris, administrerende direktør i USTA for samfunnstennis
Craig Morris, administrerende direktør for fellesskapstennis ved USTA, erkjenner suksessen som spillerutvikling har hatt, og sier at programmet 'bør berømmes' for 'overindeksering' når det gjelder Topp 100-spillere. Han erkjenner også at Williams-søstrene 'sikkert påvirket veksten i mange segmenter av spillet.'
Men Morris sier også at det ikke er mye forskning som tyder på at toppspillerprestasjon alltid korrelerer med grasrotvekst.
'Noen ganger gjør de det, absolutt, men noen ganger kanskje ikke,' sier han.
Morris peker på forpliktelsene USTA har gjort til sine Pro Circuit-arrangementer, juniorturneringer som Easter Bowl og college-tennis som eksempler på utvikling av elitespillere. Han sier at å prøve å maksimere deltakelse på alle nivåer er en konstant beslutningsprosess om hvor man skal tildele midler, som ikke er ubegrensede, selv for USTA.
'Skal vi bruke en viss sum penger for å prøve å få en spiller fra Topp 75 inn i Topp 10, eller skal vi bruke dem til å introdusere tennis på flere skoler?' sier Morris. 'Det er en samtale de fleste forbund har.'
Carlos Alcaraz og Frances Tiafoe møtte fjorårets semifinale i US Open, hvor spanjolen beseiret amerikaneren i fem sett. 'Jeg tror han er et monster,' sier Higueras om Alcaraz, på den snilleste måten.
© Corbis via Getty Images
For Higueras er det beste svaret på disse spørsmålene spillerutviklingsprogrammet han var med på å bygge.
'Jeg snakker ikke bare om gode spillere,' sier han. 'PD er mye mer enn bare Orlando. Leirene var en stor verdi for landet, som en måte å vokse spillet på. Når jeg sier «spillerutvikling», mener jeg å utvikle spillere på alle aldre og nivåer.»
Higueras har lagt ned tid og mil for å få det til i sitt adopterte land. Livet er bra, sier han, med hestene og hjemmene sine vestover. Men han kan ikke holde seg helt unna retten. Denne måneden reiste han til Barcelona for å hjelpe til med å drive en klinikk med trenere fra Australia.
Uansett hvor de kommer fra, ønsker Higueras fortsatt at spillerne skal bli bedre.
