Hvil og rehabilitering er viktig for å komme seg etter sportsrelaterte skader. Hvis du har blitt skadet i idrett, kan fysioterapi bidra til å maksimere sjansene for å helbrede ordentlig og komme tilbake i spillet. Start med å få skadene evaluert og behandlet av en medisinsk fagperson. Din helsepersonell kan da henvise deg til en fysioterapeut. En fysioterapeut kan foreskrive øvelser, strekk og et treningsregime som vil hjelpe deg med å gjenvinne kreftene dine raskt og fullt. Ta forholdsregler for å unngå å skade deg selv igjen i fremtiden.
Fremgangsmåte
Metode en av 3: Få evaluert skadene dine
- en Gå til legen hvis du mistenker en sportsrelatert skade. Det første trinnet for å komme seg etter en sportsskade er å få øyeblikkelig medisinsk vurdering og behandling. Hvis du skader deg selv eller merker smerter mens du driver med sport, må du stoppe umiddelbart og gjøre en avtale med primærhelsetjenesten.
- Noen sportsskader er mer åpenbare enn andre. For eksempel vil en forstuing eller forvridning sannsynligvis forårsake alvorlig og øyeblikkelig smerte. På den annen side kan et stressbrudd bare forårsake mild smerte mens du aktivt bruker den skadede delen av kroppen din.
- Hvis du har opplevd en alvorlig skade, for eksempel hodetraumer, et brukket bein eller en forvridning, må du straks gå til legevakten.
- 2 Finn en terapeut som spesialiserer seg på sportsskader. Hvis du driver med sport, vil du sannsynligvis oppleve en rekke vanlige skader knyttet til din spesifikke sport. En terapeut med erfaring i å behandle denne typen skader vil ikke bare kunne diagnostisere og behandle skadene dine effektivt, men kan også hjelpe deg med å mestre bedre teknikk og form slik at fremtidige skader vil være mindre sannsynlige.
- For eksempel kan en fysioterapeut som er kjent med tennisalbuen foreskrive øvelser for å styrke musklene i armen og skulderen, og kan også anbefale utstyr som vil redusere stress på albuen.
- Be primæromsorgspersonen din om å anbefale en fysioterapeut som spesialiserer seg på sportsskader. Hvis du har en trener eller personlig trener, kan de kanskje også anbefale noen.
- Ta kontakt med forsikringsselskapet for å forsikre deg om at terapeuten og anlegget du er interessert i er i nettverket ditt.
- 3 Gi din terapeut informasjon om skaden din. Hvilken type fysioterapi som er best for deg, vil avhenge av skadens art og alvorlighetsgrad. Gi terapeuten kopier av alle medisinske poster som har med din skade å gjøre, inkludert medisinske bilder (for eksempel røntgen).
- Fortell terapeuten din når og hvordan skaden oppsto, og beskriv eventuelle symptomer du opplever (for eksempel smerte, hevelse eller stivhet).
- Terapeuten din kan også be deg om generell helseinformasjon, for eksempel medisiner du tar for øyeblikket og historie om helseproblemer eller tidligere skader.
- 4 La terapeuten din utføre en fysisk eksamen. I løpet av ditt første møte vil din fysioterapeut ønske å evaluere skaden din og din fysiske tilstand. De vil kanskje også observere deg i bevegelse og utføre aktiviteter relatert til skaden din. Bruk behagelige, løstsittende klær som gir lett tilgang til den skadede delen av kroppen din.
- Hvis du for eksempel har forstuet deg i kneet, bruk shorts. Hvis du løsnet skulderen, bruk en tank-topp. Ta med skoene du vanligvis bruker under sportsaktiviteter.
- 5 Diskuter dine gjenopprettingsmål med terapeuten din. Fysioterapeuten din kan hjelpe deg med å få en realistisk følelse av hvordan fysioterapi kan hjelpe deg, og hvor snart du kan gå tilbake til dine vanlige aktiviteter. Snakk med terapeuten din om hva du håper å oppnå, og spør om målene dine er oppnåelige.
- Du kan for eksempel si: «Jeg vil gjerne komme tilbake til å spille fotball innen 6 måneder. Tror du det er gjennomførbart? '
- Terapeuten din vil hjelpe deg med å dele dine større mål ned i mindre, mer spesifikke mål. De vil etablere en tidsramme for å nå disse minimålene, og hjelpe deg med å utforme en prosess for å nå dem (f.eks. 'La oss prøve disse øvelsene, og jobbe for at du skal kunne utvide albuen din helt til slutten av denne uken.') .
Metode 2 av 3: Etablere en rehabiliteringsrutine
- en Gå til behandlingsøkter som anbefalt av terapeuten. De fleste fysioterapi innebærer regelmessige avtaler med terapeuten din. Avhengig av arten av skadene dine, kan det være nødvendig å møte terapeuten din 1-2 ganger i uken eller så ofte som hver dag under rehabiliteringsprosessen.
- Under disse avtalene kan terapeuten din hjelpe deg med å gjøre øvelser og strekke, utføre andre typer terapi (for eksempel massasje) og vurdere fremgangen din.
- 2 Gjør øvelser hjemme etter terapeutens forslag. I tillegg til å veilede deg gjennom strekninger og øvelser på kontoret deres, vil din fysioterapeut foreskrive terapeutiske aktiviteter du kan gjøre hjemme. Følg nøye alle instruksjonene angående teknikk, hvor ofte du skal gjøre øvelsene og hvor lenge. Vanlige typer hjemme fysioterapi øvelser og teknikker inkluderer:
- Bevegelsesøvelser, som kan innebære å forsiktig bøye og utvide en ledd eller bevege et skadet lem forsiktig i forskjellige retninger.
- Styrkeøvelser, som kan innebære bruk av verktøy som motstandsbånd eller vekter, eller bruk av din egen kroppsvekt for å skape motstand.
- Statiske strekninger, som kan bidra til å forbedre sirkulasjonen og avlaste muskelspenning og stivhet.
- Behandlinger for å minimere smerte og betennelse, for eksempel ved bruk av ispakker eller kompresjonsbandasjer.
- 3 Juster rehabiliteringsrutinen din etter behov. Rehabiliteringsprogrammet ditt vil trenge regelmessig justering når du går gjennom gjenopprettingsprosessen. Tidlige økter vil sannsynligvis hovedsakelig fokusere på behandling av skaden, mens senere faser av fysioterapiprosessen vil være mer rettet mot å bygge styrke og gjenopprette bevegelsesområdet ditt. De tre hovedfasene i fysioterapi er:
- Den akutte fasen. I løpet av denne fasen vil terapeuten fokusere på å håndtere smerte og betennelse, samt å beskytte det skadede området slik at det har tid til å gro.
- Den subakutte fasen. Terapi under den subakutte fasen fokuserer på å hjelpe deg med å gradvis styrke området og gjenopprette bevegelsesområdet ditt.
- Den kroniske fasen. På dette tidspunktet vil terapeuten din begynne å jobbe med å få deg forberedt på å gå tilbake til dine vanlige aktiviteter før trening og trening.
- 4 Spør terapeuten din om den beste måten å holde deg i form under utvinning. I de tidlige stadiene av utvinningen er det viktig å ikke gjøre noe som kan bremse helbredelsen eller forverre skaden. Du må hvile den skadede delen av kroppen din og unngå å gå tilbake til dine vanlige aktiviteter for raskt. Terapeuten din kan anbefale øvelser med lite innvirkning som vil hjelpe deg å holde deg i form uten å legge vekt på skaden din.
- For eksempel, hvis du er en løper med stressfraktur i foten, kan fysioterapeuten anbefale vannjogging. Dette er en god form for kardiovaskulær trening med lite innvirkning.
Metode 3 av 3: Forebygge fremtidige skader
- en Bruk riktig verneutstyr. Godt sikkerhetsutstyr er avgjørende for å forhindre skader i mange typer idretter. Bruk alt anbefalt utstyr for sporten din, og sjekk utstyret ditt regelmessig for å sikre at det ikke er utslitt eller skadet.
- Hvis du spiller en kontaktsport som hockey eller fotball, trenger du utstyr som leggputer, hjelm og ansiktsbeskyttelse.
- Velpassede sko av høy kvalitet kan også bidra til å forhindre skade på ankler, føtter og knær.
- 2 Gjør det hensiktsmessig oppvarming . Oppvarming før sport eller intens trening er avgjørende for å øke ledd- og muskelfleksibiliteten og forbedre sirkulasjonen. En skikkelig oppvarming bør omfatte dynamiske strekninger og lett kardioaktivitet, og skal vare i minst 5 til 10 minutter.
- Dynamiske strekninger er strekninger du utfører mens du beveger deg, for eksempel lunger og spark. De holdes vanligvis ikke lenger enn noen få sekunder.
- 3 Avkjøl etter å ha spilt sport. Avkjøling etter intens fysisk aktivitet er viktig for å minimere stress på hjertet ditt og forhindre stivhet og ømhet. Når du er ferdig med å trene eller spille sport, kan du kjøle deg ned med 5 til 10 minutter med lett trening (for eksempel en rask spasertur) og gjøre noen statiske strekninger for å slappe av musklene.
- Statiske strekninger er strekninger du holder i en enkelt posisjon i 15 til 20 sekunder. For eksempel kan du utføre en statisk hamstringstrekning ved å sitte på gulvet med ett ben strukket ut foran deg, og deretter strekke ut for å berøre tærne eller leggen.
- 4 Arbeid med en terapeut, trener eller trener for å forbedre teknikken din. Du kan forhindre mange vanlige sportsskader ved å bruke riktig teknikk. Fysioterapeuten din, en trener eller en trener kan hjelpe deg med å lære deg å bruke utstyret ditt riktig og bruke kroppen din riktig når du utfører spesifikke bevegelser eller handlinger.
- Hvis du for eksempel kaster i baseball, kan din fysioterapeut vise deg hvordan du bruker skuldre, ben og torso for å redusere stress på albuen når du kaster.
- 5 Lett i øvelser og aktiviteter gradvis. Mange idrettsskader, som stressfrakturer eller senebetennelse, skyldes overforbruk. I tillegg til å gjøre ordentlig oppvarming, kan du minimere risikoen for overforbruk ved gradvis å øke treningsvolumet og intensiteten.
- Snakk med fysioterapeuten din om den beste måten å trygt øke treningsmengden og intensiteten. En god tommelfingerregel er å øke aktivitetsnivået ditt med 10% hver uke til du når målet ditt.
Spørsmål du skal stille PT og ting du må unngå når du kommer deg
Spørsmål å stille fysioterapeuten din etter en sportsskade Ting du bør unngå når du kommer deg etter sportsskadeSamfunnsspørsmål og svar
Søk Legg til nytt spørsmål Still et spørsmål 200 tegn igjen Inkluder e-postadressen din for å få en melding når dette spørsmålet blir besvart. Sende innAnnonse
Video . Ved å bruke denne tjenesten kan noe informasjon deles med YouTube.
Tips
- Noen skader tillater ikke at du kommer tilbake til sporten du pleide å spille. Snakk med legen din og fysioterapeuten om hvilke typer trening som kan ta plassen til denne idretten.
- Noe sårhet med fysioterapi er å forvente. Hold rede på smertenivået ditt, slik at du kan fortelle fysioterapeuten din om økt smerte. Terapeuten skal kunne fortelle deg om det er normal eller unormal smerte.
Annonse