Den nr. 6-seedede amerikanerens 'stille selvtillit' har vist seg gjennom hele oppløpet hennes til US Open-finalen for kvinner.
NEW YORK – Jessica Pegulas 'stille selvtillit' ble vist torsdag kveld, da hun kom tilbake fra et sete på Arthur Ashe Stadium for å nå US Open-finalen for første gang.
Etter å ha spilt den uten tvil den beste tennisen i livet sitt mot verdens nr. 1 Iga Swiatek i kvartfinalen, måtte amerikaneren navigere i den følelsesmessige berg-og-dal-banen med å støtte opp om den store seieren på samme bane bare to dager senere.
Les mer: Jessica Pegulas usannsynlige US Open-omvending fører til hennes første Grand Slam-singelfinale
Pegula fant seg raskt ned 6-1 til useedede Karolina Muchova —den samme spilleren som slo ut den to ganger mesteren Naomi Osaka og opprørte nr. 5-seedet Jasmine Paolini til å nå de fire siste. Etter å ha kjørt inn i semifinalen uten å miste et sett, fullførte Pegula til slutt 1-6, 6-4, 6-2 snuoperasjonen for å nå finalen.
«Det var rart. Jeg føler at før kampen med Iga var jeg mye mer nervøs, og i dag var jeg bare, liksom, uansett,» avslørte amerikaneren på pressekonferansen etter kampen, og la til: «Kanskje det var ille, for jeg kom helt klart ut super flat…
«Noen dager kommer du ut og føler deg bra; noen dager kommer du ut og du er super flat. Du må bare forholde deg til det... Det er klart, jeg var i stand til å tilpasse meg akkurat i løpet av tiden i kveld.»
'Hvis du ville ha fortalt meg på begynnelsen av året at jeg ville være i finalen i US Open, ville jeg ha ledd så hardt,' sa nr. 6 seedet Pegula.
© 2024 Getty Images
30-åringen fant faktisk en måte å tilpasse seg på, akkurat som hun har gjort gjennom hele karrieren – fra de første årene hennes plaget av skader, til hennes seks kamper store tapsrekke i Grand Slam-kvartfinalen:
Spørsmål. Du snakket om å drømme om dette som barn. Var det øyeblikk der du tenkte at det bare ikke kommer til å skje for meg?
JESSICA PEGULA: Jeg vet ikke om jeg trodde det ikke kom til å skje, men det er definitivt øyeblikk hvor jeg heller ikke ville spille tennis, eller jeg egentlig ikke visste om jeg ville gjøre det lenger. Jeg mener, du treffer definitivt den typen lave øyeblikk.
Jeg har definitivt hatt flere av dem, men jeg tror til slutt at jeg alltid ville knipset tilbake og vært, som «Ok, hva snakker jeg om?» (ruller øynene opp)
Jeg ville alltid snudd litt på manuset, og jeg har alltid vært flink til å gjøre det. Jeg tror det er derfor jeg alltid har klart å komme tilbake fra forskjellige utfordringer enda bedre enn før.
Ærlig talt, jeg har alltid følt at det ikke var det aldri kommer til å skje, jeg tror nesten det motsatte. Jeg har alltid følt: ‘Vet du hva, du vil finne ut av det til slutt.’ Det er alltid noe jeg alltid har fortalt meg selv, jeg vil finne ut av det, som, en av disse gangene (smiler).
Jeg tror det bare er min stille tillit til meg selv som jeg føler at jeg alltid har hatt.
Se dette innlegget på Instagram
Pegula støtter seg alltid til tross for oppturer og nedturer, og vil nå møte tidligere verdens nr. 1 Aryna Sabalenka i sin første Grand Slam-singelfinale på lørdag. Kampen vil være deres åttende møte i karrieren, og en omkamp av Cincinnati Open-sluttoppgjøret forrige måned – som førte til at Sabalenka tok en 5-2-ledelse i deres totale head-to-head.
Les mer: Ultra-nisje, ultra-luks: 9 ut-av-denne-verden klokker sett på spillere på 2024 US Open
skive i tennis
Det er mye på spill for begge spillerne, ettersom Sabalenka – som tok ned nr. 13 seedet Emma Navarro og den olympiske gullmedaljevinneren Zheng Qinwen på vei til finalen i Flushing Meadows – søker forløsning etter å ha falt for Coco Gauff på mesterskapsstadiet sist. år.
«Hvis du ville ha fortalt meg på begynnelsen av året at jeg ville være i finalen i US Open, ville jeg ha ledd så mye», innrømmet Pegula torsdag. 'Det var bare der hodet mitt var, jeg trodde ikke at jeg skulle være her.
«Å være i stand til å overvinne alle disse utfordringene og si at jeg får en sjanse til tittelen på lørdag er det vi spiller for som spillere – enn si å kunne gjøre det i hjemlandet mitt her, i min hjemlige Slam. Det er perfekt, egentlig.'
